En sjøens helt - krigerens hjemkomst

Jon Michelet, Forlaget Oktober, 2018. Grand finale! Michelets bøker om krigsseilasen mener jeg er noe av et mesterverk. Jeg kjente Michelet som en relativt påståelig, lettbent forfatter med litt for mange billige poenger både når det gjelder humor og politikk. Ikke sånn i fortellingen om Halvor Skramstad. Stilen er nok mye den samme, men fortellingen, som jeg oppfatter som en konsentrert fortelling om krigsseilerne, opplever jeg som autentisk. Langt mer autentisk enn i noe annet i forfatterskapet. Regner med at Michelets egen erfaring fra havet på 1960-tallet har betydd mye, men engasjementet og respekten for uteseilerne er så tydelig at beskrivelsen mesterverk er helt innafor. Med disse seks bøkene er også respekten for forfatteren Michelet fullstendig. I denne siste boka gir han også en forståelig bakgrunn for det enkelte, med forundring, beskriver som hatet mot arbeiderpartiet. Behandlingen av krigsseilerne er en skamplett partiet ikke har hatt noe oppgjør med, som partiet må bære med seg.

Drapet på Entry Island

Peter May, Goliat forlag 2019. Peter May holder seg på Lewis and Harris, denne gang i første halvdel av attenhundretallet. Da landeierne kvittet seg med husmennene for å etablere sauebeiter. Kyniske kapitalister, klassejuss og manglende etisk kompasskurs gav brutale resultater det er utfordrende å fatte. Kombinert med nåtidsskildringen fra Canada og Québec får han fram sosiale og psykiske skiller på en fascinerende måte. Must read.

Den edle kunsten å gi f**n

Mark Manson 2016, Gyldendal 2019, oversatt av Tor Holm. Stoisk tilnærming som gir, litt, forståelse av buddhisme, men mer mening om visdomsord som carpe diem, amor fati og mememento mori. Good read!

Imperiet

Steven Saylor, oversatt av Bente Rannveig Hansen, Press Pocket 2011. Flott fortsettelse av Roma, som jeg leste før denne bloggen så dagens lys. Historiske romaner fascinerer.